torsdag 7. juli 2016

Nydelige, tofargede Russel-lupiner - er de også blitt en forbuden skjønnhet?

Russel-lupin (Lupinus regalis) er nydelige to-fargede lupiner som ble foredlet av engelskmannen Russel fra 1913. Lupiner tilhører erteblomstfamilien. Biene og humlene elsker lupinene og det summer godt rundt plantene når de er i blomst.

 Hver sommer, når lupinene blomstrer av - og før frøene er modne - klipper jeg av blomsterspiret, klipper det i biter og strør det rundt lupinen som grønngjødsling. Etter 13 år, har jeg fortsatt bare de tre tuene med lupiner, som jeg fikk i 2003. Eventuelle frø modnes tydeligvis ikke når de blir liggende i fuktigheten på bakken.

Etter hvert har jo lupinene blitt svartelistet, fordi de ute i fri natur fortrenger den naturlige floraen. Det er altså svært viktig å holde kontroll med de lupinene vi har i hagen, slik at de ikke sprer seg ukontrollert ut i naturen! Men - de er jo nydelige både i bedet og i buketter og jeg har ikke lyst til å kvitte meg helt med dem. Burde jeg det, mon tro?

Det er vel kjent at lupiner har en tendens til å spre seg - og det viste seg at flere av staudene jeg fikk fra mine foreldres hage da vi tok over huset og hagen her på Uthaug etter mormor, hadde lupiner inni røttene. Jeg synes som min mor, at lupiner er flotte når de blomstrer, men jeg ville ikke ha dem overalt, slik som min mor etter hvert fikk! Jeg fikk med litt møye, lirket lupinrøttene løs fra bondepionen, dagliljene og honningknoppurten og plantet dem hver for seg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar